Fra bønder til kunstig intelligens

Ufaglig introduksjon til første uke

Denne første uken har bydd på mye spennende, mest av alt liker jeg bygging av nettsiden. En medstudent og jeg har hatt dialog med første potensielle kunde som vi skal lage en nettside for. Jeg har blitt kjent med WordPress, Elementor og studentassistentene. Jeg føler jeg har truffet bra med valg av valgfag, jeg føler utvikling av nettsider er midt i blinken for meg og veldig positivt at det er behov i markedet for produksjon av nettsider og digitale markedsførere, som kanskje ble nevnt litt mellom linjene i andre forelesning. Jeg finner også det faglige interessant og biter merke i at temaene vi går igjennom er veldig engasjerende og relaterbare til meg og livene vi lever.

Teknologi og nyutviklingens reaksjoner

Jeg tror de fleste kan si seg enig i at det er spennende med utvikling av teknologi og dens påvirkning på arbeidsmarkedet og økonomien. Teknologisk innovasjon kan være tavlen, bøker, PowerPoint, digitale tavler og dokumentarer gjør også at det er enklere å lære bort eller vise frem stoff man ønsker å formidle. En tanke mot et mer effektivisert og mer teknologisk samfunn som kan være med på å redusere antall arbeidstimer i en dag og at vi kan pensjonere oss tidligere1. Sammenlikningen mellom sykkelen som gjør avstander kortere og teknologi som binder mennesker sammen globalt er også flott, fra boken Teknologien endrer samfunnet hvor blant annet Arne Krokan er redaktør, hans blogg finner vi her. I boken finnes det også spennende teknologisk faglitteratur som hvordan teknologien har utviklet seg på de siste hundre årene fra at bøndene måtte flytte nærmere hverandre for å dele på okser og ploger som gravde dypt for å dra opp næringsrik jord til kunstig intelligens som tar over bilkjøringen for oss og roboter som tar over menneskets plass i en fabrikk. Ny teknologi og effektiviseringer ser ut til at samfunnet blir mer effektivisert, vi kan arbeide mindre og samtidig leve bedre. Men tar teknologi over jobbene og livene våre?

Ifølge ekspert Andreas S. Hansen ved hans jobb i OBOS er målet med robotisering å sette maskinene til å gjøre repetitivt arbeid og ikke nødvendigvis å erstatte menneskene i posisjonene. Det vil antakelig skape mer etterspørsel etter teknologisk kompetanse og mer tid til menneskelig håndtering av blant annet interaksjoner. Hvis påstanden hans er rett kan vi anta at det skaper et høyere behov for teknologisk utdanning. Eivind Breivik som er leder for Institutt ved Høyskolen Kristiania mener også at det vil være noe frafall ved jobber der maskiner og robotisering tar over for mennesket men i helsesektoren vil teknologiutvikling bidra til mer menneskelig kontakt og for eksempel at eldre kan bo lengre i hjemmene sine fordi utviklingen kan bidra på områder som renhold hjemme, personlig hygiene og enkle oppgaver. Trine Larsen som er managing partner i rekrutteringsbyrået Hammer & Hanborg ser også en fremvekst i nye jobber rettet mot teknologien som vokser frem og behovet for arbeid mellom roboter og mennesker øker. Videreutdanning, mer fritid, en mer effektiv hverdag og mer tid til personlig interaksjon i helsesektoren er noen av antakelsene i utviklingen av teknologi slik det ser ut idag. 2

Jeg vil gjerne også benytte anledningen for å drøfte litt i forhold til lange arbeidsdager som er kortet ned de siste 200 år siden og barnearbeid har blitt kuttet helt ut. I følge Delta.no var arbeidsuker på 60 timer i uka i Norge for ca. 200 år siden og det var lovverk som ikke forød barnearbeid3. Det at vi i dag har kortere arbeidsdager kan derfor antas å være på grunn av økning i teknologien som blir brukt slik at vi gjennomsnittlig i samfunnet klarer å produsere til livets opphold på en kortere arbeidstid på grunn av effektiviserende fysisk og digital teknologi. En liten ansvarsfraskrivelse ved påstanden; det kan også tenkes at det er mange flere grunner til kortere arbeidstimer én dag og bedre levestandard.

Så selv om det er spennende med ny digital teknologi hviler vi nok litt på kunnskapen til eksperter og utviklere har for at våre internettbaserte teknologiløsninger eller digitale plattformer er helt trygge. Som kjent har for eksempel ERP systemer blitt store og komplekse på veldig kort tid og det medfører også en risiko, som for eksempel at informasjonen og infrastrukturen vår som hviler på ett system blir mer utsatt.

Kilder

  1. Teknologien endrer samfunnet av Rolstadås, Krokan og Dyrhaug
  2. https://www.kristiania.no/aktuelt/2019/01/vil-robotene-ta-jobbene-vare/
  3. https://delta.no/medlemsfordeler/medlemsbladet-ta-del/ta-del-4-2017-arbeidstid/arbeidstid-gjennom-historien

One thought on “Fra bønder til kunstig intelligens

  1. Hei igjen Henrik!

    Det er spennende å lese og du skriver godt! Jeg liker at du trekker frem arbeidsmengden fra ca. 200 år siden og sammenligner med dagens situasjon. Gøy!

    Gleder meg til å lese mer!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.