Samlingen av verdens største problemer og problemer Forente Nasjoner tar opp er bærekraftsmål. FN, Forente nasjoner, er en organisasjon av 193 land som jobber sammen for fred i verden, unngå krig i fremtiden, gjøre økonomien lik, senke sosiale forskjeller og gi mennesker på kloden like rettigheter. For å se nærmere på problemet og en løsning som kan være en bidragsyter må vi først innom definisjonen av bærekraft:
Planeten må tas vare på. Den første faktoren i definisjonen bærekraftig utvikling handler om at vi må ta vare på planeten. En av de viktigste utfordringene vi står ovenfor er Karbondioksid-utslipp. Denne gassen gjør at planeten varmes opp og ved for høye utslipp kan skape ubalanse i klimaet på jorden. En løsning her kan være å starte med fornybare energikilder istedenfor fossile brennstoffer. Økonomien må være jevnt fordelt. Det som kjennetegner en bærekraftig økonomisk utvikling er å fordele økonomien jevnt rundt i verden og lage systemer for eksempelvis produksjon av varer slik at vi best mulig tar vare på ressursene vi får av naturen. Sosiale forhold. Like muligheter til skole, trygghet, mat og medisiner er den tredje faktoren som inngår i bærekraftig utvikling. Disse tre faktorene, planeten, økonomi og sosiale forhold, må samhandle og utvikles samtidig, altså bærekraftig utvikling.
FN’s tidsperspektiv
FN viser til en klimarapport skrevet av 234 forskere fra 66 forskjellige land. Dommen er klar: Vi må jobbe mot et bærekraftig samfunn nå. Klimaet og oppvarmingen har endret seg for fort og kan ikke sammenliknes med noe vi har sett de siste 2 000 årene. Forskerne viser til at den globale temperaturen har steget med 1,1 grad siden før industriell tid. Resultatet av dette er mer og oftere nedbør, kraftigere og mer tørke og mer smelting av ishavet samt høyere vannstand, altså mer vann i havet (3). Hvis vi ikke handler nå vil vi risikere alt liv på jorda slik vi kjenner det i dag. Vårt bruk av fossilt brennstoff og avskoging kveler jorda vår og setter livene til millioner av mennesker på spill.
Redusere kostnad, brødfø flere og redusere utslipp
Jorda har mye ressurser å by på men de må disponeres riktig. FN’s andre bærekraftsmål er å utrydde sult (1). Bærekraftsmål settes av FN som “er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimanedringene innen 2030” 4. Det tar oss til en aktør på markedet, Mousameat, som har utviklet kjøtt på en annen måte som skal redusere utslipp, gi lavere helse til dyrene, forbedre menneskets helse og kjøttet skal smake godt;
Mosameat: “Our mission is to produce real meat for the worlds growing population that is delicous, healthier, better for the enviroment and kind to animals.” Ny teknologi baner vei for å produsere kjøtt med mikroorganismer. Mosameat produserer kjøtt i et labouratorium. Prosessen starter med en myosatelittcelle som kan hentes fra ett dyr. De bedøver dyret og henter ut stamcellen som blir plassert sammen med næring- og naturlige vekststoffer. På denne måten blir kjøttet produsert tilsvarende likt som det ville blitt i ett dyr.
Ifølge RethinkX vil det bli ca. 80% billigere enn dagens kostnader å produsere storfe innen 15 år, kjøttet vil bli mer næringsrikt, det vil ha en bedre smak og en bedre tekstur enn det man finner i dag. De antar at det også vil redusere overvekt, karsykdommer, hjertesykdommer, diabetes og kreft noe som også koster mye for samfunnet, hvertfall i Norge.
Bøndenes nye teknologi
Bruk av tunge traktorer til vanning og sprøyting av jordene forårsaker jordpakking. Jordpakking hindrer vannet i å trekke ned i jorden, være med på å redusere avlingene og næringstoffene blir hindret i å nå røttene på plantene. Som en løsning har noen forskere utviklet små roboter som fokuserer på ugressbekjemping. Disse robotene er selvkjørende og skal jobbe seg systematisk gjennom jordene og kun sprøyte der det er behov for det. Disse metodene vil redusere bruk og behov for plantevernsmidler til en brøkdel av hva vi benytter i dag. Det finnes også forskere som jobber med roboter som driver mekanisk fjerning av ugress og termiske metoder ved bruk av varme eller laser. Fellesnevneren for dem alle er avansert teknologi basert på algoritmer og sensorer med høy nøyaktighet.6.
Resultat
FN’s bærekraftmål er vist å være viktige mål å nå i løpet av de nærmeste årene. Vi må jobbe for å stanse og unngå krig i verden, gjøre økonomien jevnere og senke sosiale forskjeller. Klimaet må spesielt tas vare på da det spekuleres i om vi kan treffe ett irreversibelt ugjennopprettbart punkt 7. Mousameat streber blant annet etter å redusere den finansielle kosten med ca 80% innen 15 år ved kjøttprodksjon og reduserer den klimamessige kostnaden. Små roboter er på fremmarsj inn i jordbruk som muligens delvis kan erstatte en store og tunge traktoren. Dette kan være med å effektivisere jordbruket, senke bruken av ugressmidler, få mer ut av hver avling samt øke jordkvaliteten.
Lenker
- https://www.fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal/utrydde-sult
- https://www.fn.no/nyheter/fns-klimarapport-en-alarm-for-menneskeheten
- https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/nyheter/2021/august-2021/fns-klimapanel-alvorlige-klimaendringer-er-i-full-gang/
- https://mosameat.com/
- https://static1.squarespace.com/static/585c3439be65942f022bbf9b/t/5d7fe0e83d119516bfc0017e/1568661791363/RethinkX+Food+and+Agriculture+Report.pdf
- https://digit.ntnu.no/courses/course-v1:NTNU+IOT6570+2020/courseware/fe9cf887475e42e1a3b31290406001b4/1e51545d59604988ae64263820ef982d/6?activate_block_id=block-v1%3ANTNU%2BIOT6570%2B2020%2Btype%40vertical%2Bblock%404fc1694612a84be7a7411b9f6650d05d#ftn4
- https://news.climate.columbia.edu/2021/11/11/how-close-are-we-to-climate-tipping-points/#:~:text=A%20tipping%20point%20is%20the,and%20lead%20to%20cascading%20effects.&text=Recent%20IPCC%20assessments%2C%20however%2C%20suggested,2%C2%B0C%20of%20warming.